Sigrid Undset (1882-1949)

Sigrid Undset ble født i Kalundborg i Danmark, men hun vokste opp i Norge da familien i 1884 flyttet til Kristiania. Hun debuterte i 1907 med romanen Marta Oulie.

Ved Sigrid Undsets død i 1949 fikk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek i testamentarisk gave et meget verdifullt utvalg fra hennes store boksamling på Bjerkebæk.

Gaven har sin hovedtyngde i norrøne originaltekster og middelaldertekster, litteratur om kunst og kultur – særlig fra middelalderen, folkeminne og folkloristikk i videste forstand, samt topografisk litteratur – særlig om de landsdeler hvor handlingen i hennes bøker utspiller seg, i alt over 800 verker (1280 enkeltbind). Bønneboken, håndskreven på pergament (1400-tallet) utgjør et klenodium som inngår i gaven.

Sigrid Undsets bøker var under 2. verdenskrig lagret i Romedals kirke, og kunne hentes uskadde ut igjen etter krigen. Da hun døde i juni 1949 reiste Vitenskapsselskapets sjefbibliotekar Thor M. Andersen til Bjerkebæk og tok ut de bøkene som biblioteket ønsket å få i sitt eie. Det skriftlige testmentet omfattet opprinnelig bare norrøn og historiske litteratur, men etter Sigrid Undsets muntlige ønske – formidlet ved hennes sønn Hans Undset Svarstad – ble testmentet tolket til å gjelde også folkloristisk og topografisk litteratur i videste forstand. I det Diplomatarium Norvegicum som inngår i samlingen finnes Sigrid undsets egenhendige notater.

Kilde: Erling Sandes artikkel i ”Til opplysning”

Undset & Bjerkebæk

Tekst: Monica Aase 

Tekst og foto/illustrasjon er hentet fra DKNVS’ Jubileumsweb fra 2010 (Selskabets 250-årsjubileum). 

Sigrid Undset, malt av Harald Slott-Møller i 1923
Kilde: Universitetsbiblioteket
i Trondheim, Billedsamlingen

Sigrid Undsets bøker var under 2. verdenskrig lagret i Romedals kirke, og kunne hentes uskadde ut igjen etter krigen.