Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864)

Broder Lysholm Knudtzon var født i Trondheim i 1788, yngste sønn av kjøpmann, etatsråd og borgermester Hans Carl Knudtzon og hans hustru Karen, f. Müller.

Fra 1796 til 1802 fikk han etter tidens skikk og bruk innen handelspatrisiatet sin oppdragelse hos slektninger: sammen med sin bror og noen fettere oppholdt han seg hos slekt i nærheten av Flensburg. Senere reiste han i utlandet for å skaffe seg en merkantil utdannelse.

Knudtzon ble kjent med den tidens kulturpersonligheter, bl.a. Adam Oehlenschläger. I England fikk han fra 1808 anledning til å drive litterære studier. Han ble en varm beundrer av engelsk kultur og tenkemåte. Han fikk mange venner der, bl.a. lord Byron. Senere reiste Knudtzon til Roma, hvor han kom med i kretsen rundt den danske billedhugger Bertel Thorvaldsen.

Etter at han var kommet hjem til Trondheim, i 1814, gikk han inn i firmaet, men oppholdt seg i lange perioder på reiser i utlandet. Han hadde sitt landsted på Lillegården, men bodde ellers i Kjøpmannsgaten 50. Bortsett fra at han møtte som 1ste suppleant fra Trondheim på Stortinget i 1833, var han ikke politisk aktiv. Fra 1825-1831 var han sekretær i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Sammen med en del andre interesserte personer, stiftet Knudtzon i 1845 Trondhjems kunstforening.

Dessverre lot han før sin død brenne alle sine brev og notater, bl.a. korrespondansen med lord Byron. Det er derfor ikke mye vi vet om hans litterære produksjon, bortsett fra noen anonyme dikt og artikler.

Knudtzon er omtalt i en rekke utenlandske, særlig engelske, reisebeskrivelser, hvor han blir beskrevet som en gjestfri og kulturelt dannet mann. Det finnes en liten dagbok, fra 1825, som beskriver interiøret i Knudtzons bibliotek. Vi vet derfor hvilke møbler og gjenstander som fantes der, og at det var persiske tepper på gulvet. Ved restaureringen av bibliotekinteriøret i 1996 tilstrebet man å føre tilbake de gjenstander som tidligere hadde vært i rommet.

Knudtzon døde ugift i 1864. I hans testamente, datert 1860, finner vi noen bestemmelser: Boksamlingen, de to basrelieffene og de tre bystene av Thorvaldsen skulle tilfalle Selskabet. Det skulle videre innrettes et spesielt rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene, ”…hvor dog, med Hensyn til Sagernes Conservation, Tobaksrygen ikke maa være tilladt.…”

I Knudtzonsalen i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket, står hans bøker nå oppstilt i de vakre engelske mahognyreolene i klassisk empire med palmetter. Basrelieffene ”Natten” og ”Dagen” av Thorvaldsen kompletterer miljøet, så vel som J. Munchs oljemaleri av den unge Knudtzon. Her finner vi også Guiseppe Vasis Romaprospekt fra 18?? . I taket henger den vakre lysekronen av krystall.

Boksamlingen imponerer ikke med sitt antall titler, ca 2000, men med sin kvalitet. Samlingen inneholder en rekke førsteutgaver, av franske, engelske (særlig lord Byron), tyske italienske og danske klassikere samt reisebeskrivelser. Noen av bøkene er store sjeldenheter. De er vakre bokbind i både pergament, kalveskinn og saffian. Etter Knudtzons død fant man hele store skinn som var kjøpt inn for bokbind.

I 1871 ble det utarbeidet en katalog av S. Mosling. Den er utarbeidet etter det språk som bøkene er skrevet på.

Tekst: Monica Aase 

Tekst og foto/illustrasjon er hentet fra DKNVS’ Jubileumsweb fra 2010 (Selskabets 250-årsjubileum). 

Broder Lysholm Knudtzon
Maler: Jacob Munch, 1814
Kilde: Universitetsbiblioteket i Trondheim, Portrettsamlingen

Knudtzonsalen 2006
Foto: Karl-Erik Refsnæs
Kilde: Universitetsbiblioteket i Trondheim, Spesialsamlingene