I juli i år leverte Marie Digre (26) fra Melhus sin master i naturressursforvaltning ved NTNU. Med støtte fra DKNVS kunne hun ta pause fra deltidsjobben og jobbe som feltassistent i videreføringen av prosjektet sitt. Støtten frigir også tid til å ferdigstille en artikkel om prosjektet sammen med sin veileder. 

Tekst og foto: Anne Merete S. Bekkevahr

 

Det var rett før jul i fjor at Marie fikk 35.000 kroner i støtte til sitt masterprosjekt om jordforflytting. Hun ville undersøke om det er mulig å bevare natur som man ellers ville ødelagt i et utbyggingsprosjekt.

Trenger metoder for å bevare økosystem 

Når naturen må vike for store utbyggingsprosjekter, får man aldri tilbake økosystemet som var, forteller Marie om sitt masterprosjekt. –  I dag ser vi resultatene av nedbygging av natur og bruken av ikke-fornybare energikilder i form av økt klimaendring, ekstremvær og tap av biologisk mangfold, sier hun. I tillegg blir det urbane mennesket blir stadig mer distansert fra naturen.

Vi trenger derfor metoder for å kunne restaurere områder med vegetasjon som kan møte både menneskenes og naturens behov, sier Marie. – Og vi trenger kunnskap om hva som skjer med jordmassene som fjernes i veiprosjekter.

Maries fokus er på hvordan massene flyttes, altså hvilken metode som fungerer best. Hennes prosjekt tar utgangspunkt i jord og vegetasjon som ble flyttet fra et veiarbeidsområde i Berkåk og satt inn i et urbant parkområde på campus i Trondheim. Vegetasjonen ble flyttet og kartlagt i 2022 av Maries veileder, og videre av Marie i 2023.

Gransker hva som har overlevd i jorden

Marie ser på sammensetningen etter jordforflytningen; hvilke arter har overlevd, antall arter og hvilken type og funksjon artene har i økosystemet. Resultatene fra 2022 tydet på at det har oppstått forandringer i jorden, så vel som i vegetasjonen. Også dataene fra 2023 viser en tydelig forandring, noe som gjør det ekstra spennende å samle data for prosjektet i 2024. 

For skog er det best å fjerne hele matter med vegetasjon, mens englandskap tåler bedre å blandes opp og flyttes som en jordmasse, sier Marie om resultatene.

Slik kan Maries prosjekt bidra til å bevare sårbare arter og levere økosystemtjenester til fordel både for mennesker og natur.

Les Marie Digres masteroppgave. 

Marie ønsker å dra biologiens kunnskap inn i økonomien. Ferden går derfor videre til NMBU og årsstudium i bærekraftig økonomi og ledelse. Foto: Anne Merete S. Bekkevahr/DKNVS

Enga i parken bak Elvegata 17 leverer også «økosystemtjenester»: Ikke bare gir det pollinatorer gode vilkår, men den gir også mennesker et grønt område i byen, noe som bidrar til god mental helse, sier Marie. Foto: Anne Merete S. Bekkevahr/DKNVS

 

Fra 1. september kan du søke forskningsstøtte fra DKNVS

Studenter under 30 år i Trøndelag som har lovende prosjekter

DKNVS Stiftelses forskningsfond støtter alle fagdisipliner