Historien om Gunnerusprisen

Inspirert av Gro Harlem Brundtland

Begrepet ”bærekraftig utvikling” forbindes i dag over hele verden med Gro Harlem Brundtlands navn. Dette legger et spesielt ansvar på Norge til å være en pådriver i verden på miljøområdet. Utfordringen verden har innen miljøvern vil dreie seg om å forske fram nye naturvitenskapelige innsikter og ta nødvendige politiske grep lokalt og internasjonalt for å styre utviklingen i bærekraftig retning.

Siden 1984 har Norge hatt en spesiell plass i verdens miljøbevissthet takket være Gro Harlem Brundtlands rolle som leder for FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling. Mandatet var å legge fram forslag til langsiktige strategier for miljøvennlig utvikling og til samarbeidsmåter mellom ulike industrisamfunn, og mellom industriland og utviklingsland, der det tas hensyn til menneskeskapte miljøpåvirkninger. Rapporten Vår felles framtid ble lagt fram i 1987. Brundtlandkommisjonens arbeid kan, ved siden av rapportene fra FNs klimapanel, karakteriseres som det viktigste dokument som er skapt i den globale kampen for et trygt miljø.

Verdens første miljøvernminister

Norge har på mange måter vært et foregangsland i å ta miljøutfordringene på alvor. Et bevis på dette er at Norge allerede i 1972 utnevnte professor og senere Trondheimsordfører Olav Gjærevoll som landets, og verdens første miljøvernminister. Men lenge før dette var økologi blitt et viktig tema i norsk politisk debatt. Samtidig med at miljøet ble satt på den politiske dagsorden for alvor, ble Norge, ved sin inntreden blant de oljeproduserende land, en større forurenser enn tidligere, noe som pålegger vårt land et spesielt ansvar. Dette har ytterligere skjerpet miljøbevisstheten i Norge og satt forskning for bærekraftig utvikling sterkere på kartet i vårt land.

I dag står miljøansvar og miljøutfordringene høyt på agendaen i store norske bedrifter. Norske bedrifter med globalt betydningsfull volumproduksjon integrerer bærekraftige energiløsninger i sin strategi.

Lang miljøtradisjon i Trondheim

Trondheim har sterke tradisjoner innen naturvern, opprinnelig forbundet med naturstudier og naturforvaltning i Trondheim. Disse tradisjonene er nær knyttet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, DKNVS, stiftet i 1760, og til Vitenskapsmuseet som selskapet opprettet, og som senere kom til å utgjøre en av hjørnesteinene i opprettelsen av et universitet i Trondheim.

I 1965 ble Direktoratet, først for vilt og ferskvannsfisk, senere for naturforvaltning (DVF), opprettet og lagt til Trondheim. Forskningen ved Museet innen naturvern og naturforvaltning førte til at Miljøverndepartementets forskningsprogram Økoforsk ble lagt til Museet i 1984 og gikk i 1989 sammen med vilt- og fiske-forskningen ved DVF til Norsk institutt for naturforskning (NINA). Artsdatabanken ble lagt til Vitenskapsmuseet i 2003. Vitenskapelig basert naturvern og naturforvaltning har med andre ord meget sterk tradisjon med utspring og forankring i DKNVS og dets avlegger, NTNU Vitenskapsmuseet.