25. november 2024

Akademimøte

Yngvar Reichelt og Helge Holden:

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab – en historie i edelt metall.

Gjennom medaljeutgivelser og tildelinger følger Holden og Reichelt Selskabets mer enn 250 år lange historie.  

Medaljeutdelingen i Selskabet har foregått i to bolker. I 1775 bestemte Kong Christian VII at det skulle deles ut medaljer i tillegg til en pengepremie, som noen år tidligere var etablert for å premiere norske bønder. Medaljeutdelingen foregikk fram til 1848. Museumsdriften sto så i fokus i mange år.

I 1926 skilte Selskabet ut muséet og fokuserte igjen på vitenskapen. Som en anerkjennelse for vitenskapen, ble den første Gunnerusmedaljen delt ut i 1927. Det ble i tillegg gitt ut en minnemedalje som hedrer kjente norske og utenlandske vitenskapsmenn og -kvinner. Denne siste serien med minnemedaljer er den lengste medaljerekken som er utgitt i Norge. I 2027 kan minnemedaljen feire sitt 100-årsjubileum. Det er også snart 250 år siden Selskabet delte ut sine første belønningsmedaljer.

Tilsvarende minnemedaljer gis også ut av Kungliga Vetenskapsakademien og Svenska Akademien, som begge har en serie som har passert to hundre medaljer.

Se minnemedaljer og biografier fra 1927. 

Andre punkter på agendaen

• Presentasjon av Universitetsforlaget og mulighetene for publisering i Skrifter
• Orientering fra styret om bl.a. sammenslåing av Stiftelse og Akademi
• Innvalg av nye medlemmer

Yngvar Reichelt. Foto: UiO

Selskabets stifter, biskop Johan Ernst Gunnerus, preget den første minnemedaljen i 1927.

28. oktober 2024

Akademimøte

Erik Opsahl, Jørn Øyrehagen Sunde og Magne Njåstad:

Magnus Lagabøtes landslov 750 år

Tre innlegg om utvalgte deler av Landslova, etterfulgt av en panelsamtale ledet av Margrete Andås Syrstad. 

I år er det 750 år siden en norsk landslov ble vedtatt. Landslovsjubiléet i 2024 har ført til ny forskning på Landsloven.

Hvordan ser den gamle Landsloven ut i nytt lys, ut fra etablerte forestillinger som bygger av fellesskap og identitet?

En landsomfattende lov var sjelden i middelalderens Europa. Landsloven var gyldig til 1687 – i hele 413 år, og var et viktig statsbyggingsprosjekt for Norge. Loven gjenspeiler et høyt utviklet politisk styringssystem og kultur, og bygger på et maktsystem som var tuftet på lov og rett. Landsloven styrket dermed tradisjonen for en sterk lovtillit i det norske samfunnet – en tillit som har blitt opprettholdt til i dag.

Landsloven sikret at Norge forble et eget rettssamfunn gjennom hundreåra der vi gjennom unioner var del av et større politisk fellesskap.

Jørn Øyrehagen Sunde. Foto: Hans Jørgen Brun. 

Erik Opsahl. Foto: NTNU 

16. september 2024

Akademimøte

Jochen Knies:

i2B – Into the Blue. 

Hva betyr et isfritt Arktis ?

Verden står midt i en global oppvarming med et smeltende Arktis. Hva det vil bety for miljøet i Arktis og resten av verden at man går fra et hvitt til et blått Arktis, er noe man i forskermiljøene lenge har vært opptatt av. Med prosjektet i2B – Into the Blue, skal et internasjonalt forskerteam ledet av Jochen Knies fra NGU og Universitetet i Tromsø forsøke å svare på dette.

Dag Henriksen, Forsvaret: 

Norsk militærstrategi i endring – et luftmilitært perspektiv

Dag Henriksen er oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole. Med utgangspunkt i Ukraina-krigen, som har medført en sikkerhetspolitisk og militær realitetsorientering i Europa, snakker han om Norges evne til å ha kontroll i eget luftrom i foredraget «Norsk militærstrategi i endring – et luftmilitært perspektiv».

Jochen Knies
Foto: Astrid Lyså/NGU

29. april 2024

Akademimøte

Trenger vi virkelig mineraler fra havbunnen?

I 2023 ble det lagt frem en stortingsmelding om åpning av store områder på norsk kontinentalsokkel for mineralvirksomhet og en strategi for forvaltning av havbunnsmineralressursene.

Ved NTNU finnes det en rekke fagmiljøer som forsker på havbunnsmineraler, alt fra geologi, biologi og marinteknologi, til økonomi, etikk og historie. Den tverrfaglige satsingen på havbunnsmineraler, som startet opp så tidlig som 2014, har som mål å undersøke om havbunnsmineraler kan spille en rolle i fremtidens mineralforsyning, og i så fall hvordan, og på hvilke vilkår.

Mats Ingulstad: 

Fremtidsindustrien under horisonten.

Lærdommer fra 150 år med havbunnsmineraler.

Steinar Løve Ellefmo:

Trenger vi virkelig mineraler fra havbunnen?

Ressursbehov, ressurspotensial og mineralressursforvaltning.

Ordstyrer i debatten etter foredragene: Siri Granum Carson

Siri Granum Carson
Foto: NTNU

Mats Ingulstad
Foto: NTNU

18. mars 2024

Akademimøte

James Speed:

Large herbivores in the utmark: Biodiversity, ecosystems and management

A mix of wild herbivore species and livestock roam the Norwegian utmark. In this talk I will discuss the factors that regulate the populations of these species, and their impacts on the biodiversity, ecology and management of forest and alpine ecosystems.

Jan Ketil Rød:

Geografiske variasjoner av klimarisiko i fremtiden.

Hvilke kommuner blir mest påvirket av klimaendringer i fremtiden? Hvilke kommuner er mest sårbare for det som kommer? Og hvilke kommuner gjør mest for å tilpasse seg? I 2023 lanserte Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt) >> den første av en planlagt årlig rangering av alle norske kommuner ut fra relative forskjeller i den samlede klimarisikoen >> . Rangeringen tar utgangspunkt i indikatorer for fire faktorer som, ifølge IPCCs rammeverk, påvirker klimarisiko: fare, eksponering, sårbarhet og mangelfull respons.

James Speed
Foto NTNU Vitenskapsmuseet/Thor Nielsen

29. februar 2024

Gunnerusforelesningene

KRIG: Om sivilbefolkning, flukt og helseberedskap

Marte Heian-Engdal
Foto Sturlason

Karl Erik Haug
Foto: Forsvaret

29. januar 2024

Breakspearforelesning og diplomutdeling

Den siste mandagen i januar 2024 arrangerte SPOR og DKNVS et todelt, felles arrangement: Første del bestod av årets Breakspearforelesning med dr. Christian Doeller. I del to fikk nye medlemmer i DKNVS Akademi utdelt sine diplom.

Christian Doeller:

Om hjernens navigasjonssystem og kognitive rom

Hva er det som gjør at mennesker kan tenke? Jo, hjernen vår er utstyrt med et internt kart, sitt eget SatNav.

Hjernen lagrer sine erfaringer i såkalte «kognitive rom» i dette navigasjonssystemet. 

Det tror hjerneforsker og professor dr. Christian Doeller ved Max Planck Institute for Human Cognitive and Brain Sciences og ved Kavliinstitutt for nevrovitenskap, NTNU. Doeller og hans team mener at dekodingav dette kartet kan fungere som en blåkopi for mekanismene bak hukommelse og menneskelig erkjennelse.

Christian Doeller holdt årets Breakspearforelesning
Foto: Steffen Roth

11. desember – akademimøte.

James Webb-teleskopet ser på tidens begynnelse

Webb-teleskopet vil se inn i epoken da de aller første stjernene og galaksene ble dannet, for over 13,5 milliarder år siden.

Ultrafiolett og synlig lys som sendes ut av de aller første lysende objektene har blitt strukket eller «rødforskyvet» av universets kontinuerlige ekspansjon og kommer i dag som infrarødt lys. Webb er designet for å «se» dette infrarøde lyset med enestående oppløsning og følsomhet. Fra NASAs faktaark om James Webb-teleskopet. 

Kveldens foredragsholder, den danske astrofysikeren Thøger Emil Rivera-Thorsen fra Stockholms Universitet forsker på unge, stjernedannende galakser i vårt univers. 

Foredraget publiseres ikke. 

Thøger Emil Rivera-Thorsen.
Foto: Stockholms Universitet. 

27. november – akademimøte.

Kunstig intelligens

John Krogstie:

Muligheter og utfordringer med kunstig intelligens

Kunstig intelligens (KI) tas i bruk i stadig nye sammenhenger, og vil sammen med annen digitalisering kunne bidra til revolusjonerende endringer på mange samfunnsområder. Krogsties foredrag ga eksempler på god bruk av KI, men han gikk også gjennom utfordringer med denne teknologien.

John Krogstie er direktør for NTNU Digital, og professor i informasjonssystemer.

Heidrun Åm:

Governance av kunstig intelligens

Hvor står reguleringsdebatten? Hvem er det som bestemmer? Og tilnærmer samfunnet seg nye teknologier annerledes nå enn før? I dette foredraget trakk Heidrun Åm linjer fra tidligere diskusjoner om å styre nye teknologier, til dagens diskusjon om kunstig intelligens.

Heidrun Åm  er professor ved NTNUs institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Etter foredragene var det valg og klassemøter. 

Foredragene publiseres ikke. 

Heidrun Åm. Foto: Thor Nielsen

23. oktober – akademimøte.

Konflikter og dilemmaer i det grønne skiftet.

Hvordan løser vi energikrisen når tiltakene går på bekostning av økologisk og biologisk bærekraft?

Ivar Herfindal

Verd(i)setjing av natur

Grete K. Hovelsrud er professor i miljøsosiologi ved Nordlandsforskning og Nord Universitet. Hovelsrud er antropolog med bred og mangeårig erfaring fra forskning i Arktis, og er ekspert på tverrfaglige studier om sårbarhet og tilpasning til klimaendringer. Det å forstå hvordan lokale forhold påvirker oppfatninger om klimaendringer og evne til omstilling, er en sentral del av hennes forskningsarbeid.

Foredraget publiseres ikke. 

Ivar Herfindal. Foto: privat

25. september – akademimøte

Unni Karin Moksnes:

Psykisk helse og livskvalitet hos ungdom, betydning av personlige mestringsressurser

Barne- og ungdomsårene er en viktig periode i livet for å legge grunnlaget for helse og livskvalitet. Foredraget vil omhandle forståelse av opplevelse av stress i ungdoms hverdagsliv og betydningen av mestringsressurser i sammenheng med psykisk helse og livskvalitet sett i et helsepsykologi og folkehelseperspektiv.

Fredrik Jutfelt holder kveldens andre foredrag, hvor han vil snakke om forskningsjuks i publisert forskning. Jutfelt er professor i zoofysiologi ved institutt for biologi ved NTNU. Utover sin egen forskning om hvordan dyr er fysiologisk tilpasset miljøet sitt, har han vært aktiv i granskning av publisert forskning og har bidratt til at flere artikler, blant annet i Science, har blitt trukket på grunn av forskningsjuks.

Foredraget publiseres ikke. 

Fredrik Jutfelt. Foto: privat

Lokaldemokratiet 4. september

Se opptak fra møtet (YouTube). 

Uka før valget diskuterte politikere og forskere utfordringene i lokaldemokratiet i et felles møte mellom DNVA og DKNVS. Ole Torp ledet panelet, som så på styrker og svakheter i organisering og virkemåte i bygd og by.

Møtet var det femte i DNVAs serie om  «Demokratiets tilstand 2023″og DKNVS var medarrangør i Erkebispegården. .

Panelet bestod av:

• Ole Gustav Narud – statssekretær for kommunal- og distriksministeren.
• Mari Holm Lønseth representerer Sør-Trøndelag på Stortinget for Høyre
• Tom Cato Karlsen – statsforvalter i Nordland fylke, ledet Generalistkommuneutvalget;  «Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger«.
• May Thorseth – professor i filosofi ved NTNU og preses i DKNVS
• Rune Jørgen Sørensen – professor i statsvitenskap og økonomi ved Handelhøyskolen BI.
• Ann Karin Tennås Holmen – førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

24. april – akademimøte

Linn Okkenhaug Getz:

Mer er ikke alltid bedre: Vårt felles ansvar for en bærekraftig medisin.

For 25 år siden var det nesten tabu for leger å tematisere fenomenet «medisinsk overaktivitet», både i klinikken og akademia. Det ble i mange kretser ansett som faglig undergravende og illojalt.

I forelesningen forklarte Getz hva som menes med overdiagnostikk og overbehandling, og diskuterer hvor komplekse og gjenstridige disse problemene er. Hva kan vi sammen gjøre med saken?     

Linn Okkenhaug Getz er professor i medisinske atferdsfag og seniorforsker ved allmennmedisinsk forskningsenhet, institutt for samfunnsmedisin og sykepleie (ISM). 

Ståle Kleiberg:

Mytens musikalske muligheter: David and Bathsheba som opera.

Hva har den 2500 år gamle bibelfortellingen om David og Batseba å si oss i dag? Hvor ligger mytens kraft og karakter? Hvilke muligheter gir den musikalsk og hvordan er det løst?

Ståle Kleibergs opera David and Bathsheba har vært fremført i flere land. I år settes den opp på nytt, denne gang i en polsk-norsk samproduksjon hvor Trondheim Symfoniorkester & Opera er norsk samarbeidspartner. Forestillingene i Trondheim fant sted 24. og 25. mars. I Polen spilles den fire ganger i mai.

Ståle Kleiberg er en komponist med betydelig internasjonalt gjennomslag. 

Linn Okkenhaug Getz. Foto: Anne-Line Bakken

27. mars – akademimøte

Reidulv Bøe:

Geologisk kartlegging av havbunnen – nye data fra havområdene (Mareano-programmet) og kystsonen

Mareano ble opprettet i 2005 som et nasjonalt, tverrfaglig program for kartlegging av havbunnen i norske havområder. Norske områder i Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og rundt Svalbard og Jan Mayen dekker til sammen ca. 2 millioner kvadratkilometer. Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene.

Programmet skal øke kunnskapen om havbunnen, og bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket gjennomfører den daglige faglige driften. I løpet av 18 år med kartlegging er ca. 15 prosent, eller rundt 300 000 km² av havbunnen kartlagt.

Reidulv Bøe er seksjonsleder i maringeologi ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

Hilde Bjørkhaug:

Dyrevelferd som konfliktområde

Nordmenn spiser mer kjøtt enn noensinne, men parallelt med den økt appetitten for kjøtt øker interessen for dyrevelferd i husdyrproduksjon, både som diskusjonstema, utgangspunkt for aktivisme og også som forskningsobjekt.

I prosjektet GoodAnimal (Animal Welfare for Sustainable Futures) studeres dyrevelferd som et eskalerende konfliktfelt i samfunnsdebatten. Dyrevelferdsforskningen har over tid utvidet og utviklet kunnskapsgrunnlaget for hva som må til for at dyr skal ha god velferd. Parallelt har det skjedd en utvikling av forståelser av hva som er god dyrevelferd blant husdyrprodusenter og i det norske samfunnet.

Hilde Bjørkhaug tok sin doktorgrad i sosiologi ved NTNU i 2007. Hun har spesialisert seg i sosiologi om mat og landbruk og spørsmål om bærekraftige matsystem.

Reidulv Bøe. Foto: NGU

2. mars – Gunnerusforelesningene

Ole Christian Lind er professor ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved NMBU. Foto: NMBU.

23. januar – akademimøte og diplomutdeling

Morten Smelror

Den grønne steinalderen – Mineraler og materialer for det grønne skiftet

Mineraler og metaller inngår over alt i våre daglige liv og utgjør essensielle brikker i utvikling av nye energiløsninger og teknologier. Vi møter mange utfordringer for å dekke framtidens mineralbehov; både innen leting etter nye forekomster, forskning, produksjon, tilgang og gjenbruk.

Foredraget ga innblikk i hva som nå skjer i ulike deler av verden når det gjelder tilgang til kritiske mineraler og materialer som trengs for å nå målene om grønnere og bærekraftige samfunn.

Morten Smelror er forsker ved Norges geologiske undersøkelse.

Diplomutdeling

Etter foredraget var det utdeling av diplom til årets nye medlemmer.

Morten Smelror. Foto: NGU

28. november – akademimøte

«Å nyte sin rette arv og eiendom.» Karine Alvsdotter og Inger Ottesdotters tvist om Giske-godset på 1520- og 30-tallet

Randi Bjørshol Wærdahl. Tidlig på 1520-tallet ble jomfru Karine Alvsdotter til Grefsheim på Hedmarken rette arving til Giske gård og gods på Sunnmøre. Men Karine fikk verken tilgang på gården, godset eller de inntekter de genererte, fordi alt ble holdt ulovlig av fru Inger Ottesdotter til Austrått.

Med utgangspunkt i Karines arbeid for å sikre seg Giske, vil Bjørshol Wærdahl vise hvilken rolle tingordningen spilte i konflikten mellom de to adelskvinnene og hvordan deres handlinger speilet lovens bestemmelser om fullmyndige kvinners rettslige handleevne.

Bølger i hav og klima. 

Simen Andreas Ådnøy Ellingsen. Vannbølger har fascinert mennesker til alle tider, og dette har vært og er fortsatt et svært aktivt forskningsfelt. Når de møter strømninger i vannet, har mange sjøfolk erfart at bølgene plutselig kan vokse seg høye og farlige, men bølger og strøm virker også sammen på en mer subtil måte, slik at det skapes nye strømninger.

Disse bevegelsene, såkalt Langmuir-sirkulasjon, var lenge mest en kuriositet fram til man i de siste par tiår innså at de spiller en viktig rolle for været og klimaet på jorda. De er nemlig med på å blande vann fra overflaten ned i dypet, og dermed frakte varme og gass som CO2 mellom hav og atmosfære. Å forstå bølgenes rolle i vær og klima er plutselig viktigere enn noen gang.

Randi Bjørshol Wærdahl. Foto: NTNU

24. oktober – akademimøte

Arkitektur og sosial bærekraft

Eli Støa har vært professor i Bolig og Bosetting ved Fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU siden 2006. Hun er utdannet arkitekt ved NTH i 1984. I akademimøtet 24. oktober snakket hun om sosial bærekraft – hva betyr det egentlig og hvorfor er det viktig? Og ikke minst, hvordan kan det omsettes til konkrete valg og løsninger?

I innlegget diskuterte Eli Støa hvordan arkitektur, boligløsninger og gode prosesser kan bidra til sosial bærekraft ved å legge grunnlag for nabofellesskap og sosial miks.

Valg av preses og visepreses. Innvalg nye medlemmer. 

Etter foredraget var det valgmøte for medlemmer av DKNVS Akademi. Her ble det valgt inn preses og visepreses for de neste tre årene. Det ble også gjennomført votering av nye medlemmer, som foregikk i en kombinasjon av elektronisk forhåndsstemming og fysisk stemming på møtet. 

Eli Støa. Foto: NTNU

26. september – Ekstra akademimøte

Visjoner for utdanning, forskning og utvikling

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kom til et ekstra møte i DKNVS Akademi med sine tanker om utdanning, forskning og utvikling. 

Etter foredraget svarte statsråden på spørsmål fra salen, samt et panel fra DKNVS. 

Etter foredraget svarte statsråd Ola Borten Moe på spørsmål fra et panel fra DKNVS Akademi, samt fra publikum. Foto: DKNVS

12. september – Akademimøte

Hva står etisk sett på spill fosterdiagnostikken?

Regjeringens nye abortutvalg har hatt sitt første møte. I utvalget sitter kveldens foredragsholder, professor i medisinsk etikk Berge Solberg.

I foredraget kommer Solberg til å snakke mest om hva som etisk sett står på spill  i fosterdiagnostikken – konsentrert rundt temaene funksjonshemming og foreldreskap. Men han vil også snakke om abortloven – sett fra fosterdiagnostikk-etikk-perspektivet.

Ny bioteknologilov. Vitenskap, etikk og politikk

Pepe (Kjell Åsmund) Salvesen er professor og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Han er klinikksjef ved Kvinneklinikken ved St. Olavs Hospital.

Salvesen vil snakke mest om ultralyd, men også om abort.

Trykk på tittel for å se presentasjonene. 

Berge Solberg. Foto: NTNU

2. mai – Akademimøte

Pandemi, vaksiner og konspirasjon

Asbjørn Dyrendal fra NTNU tar utgangspunkt i pandemien når han snakker om konspirasjonsteorier. Dyrendals forskningsinteresser dreier seg i hovedsak om religion i samtiden, dens ulike uttrykk og betingelser, samt enkelte teoretiske og metodiske spørsmål. De religiøse uttrykkene spenner fra fundamentalisme til «new age» og er ofte innom ulike former for esoterisme. Dyrendal har arbeidet mye med satanisme, apokalyptisk tenkning og konspirasjonskultur, de siste årene mest med konspirasjonskultur og samfunn i krysskoblingen mot psykologi.

Covid 19-pandemien og immunforsvaret. Hva har vi lært og hva kan vi vente oss fremover? 

Ja, hvor bærer det hen med pandemien? Dette vil immunolog og UiO-professor Anne Spurkland svare på. Spurkland fikk Forskningsrådets formidlingspris i 2021 for «sin uredde formidling og folkeopplysning om immunforsvaret».

Asbjørn Dyrendal. Foto: NTNU

28. mars – Akademimøte

Forskning på sand og stein: Hva det har betydd for petroleumsindustrien – og omvendt

Erling Fjær er sjefforsker ved SINTEF Industri. Han sier dette om sitt foredrag i akademiet 28. mars:  «Det er et faktum – enten vi liker det eller ikke – at petroleumsindustrien har hatt en enorm innflytelse på den økonomiske utviklinga av det norske samfunnet de siste 50 åra. Denne industrien involverer en rekke fagområder, og selv om bergmekanikk neppe er det første man tenker på i forbindelse med petroleumsutvinning, så er også dette fagfeltet av vesentlig betydning.

Erling Fjær. Foto: Sintef

3. mars – Gunnerusforelesningene:

Norge og EU i femti år. Integrasjon og globale utfordringer i norsk europapolitikk.

Gunnerusforelesningene i Trondheim ble igjen arrangert fysisk i den gamle festsalen i Katedralskolen. Samtidig ble forelesningene strømmet for første gang. Møteleder var Mats Ingulstad, med foredrag fra Geir Ketil Almlid og Erik Oddvar Eriksen.

Geir Ketil Almlid: Vest-europeiske stormakters rolle i norsk europapolitikk. 

Almlid trekker lengre historiske linjer helt tilbake til 1950-tallet og frem til i dag, for å diskutere hvilken rolle særlig Storbritannia og (Vest-)Tyskland har spilt og vil spille for norsk europapolitikk.

Erik Oddvar Eriksen: Norge og EU – fra interessefellesskap til skjebnefellesskap.

Eriksen ønsker å få fram utviklingen etter 1994, den dype integrasjonen i EU og Norges stadig tettere forhold til og avhengighet av Unionen, også for å få gjort noe med de globale utfordringer.

Se opptak av Gunnerusforelesningene 2022 på YouTube. 

Geir Ketil Almlid. Foto: Nord universitet

Erik Oddvar Eriksen. Foto: Arena

28. mars: Digitalt medlemsmøte

31. januar – digital diplomutdeling

Nye medlemmer i DKNVS Akademi får tradisjonelt utdelt diplomet på årets første akademimøtet. Men også i 2022 ble møtet digitalt, med en kombinasjon av ferdiginnspilte og direktesendte sekvenser. Hele diplomutdelinga ble tatt opp, og du kan se videoen på YouTube. 

Byantikvar i Trondheim, Mette Bye, holdt kveldens foredrag om Harsdorff – mannen og bygningen.

29. november: Akademimøte og medlemsmøte

Kunst og kreativitet

Kunstner, professor og akademimedlem Anne-Karin Furunes i samtale med kurator Solveig Lønmo

Lønmo og Furunes tar utgangspunkt i Furunes’ utstilling «Plissé» i Stiftsgården sommeren 2021, men snakker også om hvordan det er å være kunstner og akademiker.

Anne-Karin Furunes. Foto: NTNU

18. oktober – Akademi, offentlighet og autonomi.

Helge Høibraaten

Det historiske perspektivet spiller en viktig rolle i dette foredraget. Høibraaten vil forsøke å se på akademienes rolle innen rammen av vitenskap på den ene side, offentligheten på den andre.

Helge Høibraaten er professor emeritus i filosofi ved NTNU. Han har siden 1984 ledet Vitenskapsteoretisk Forum ved NTNU, et tverrfaglig forum for diskusjon av vitenskapene og deres forhold til etikk, estetikk og teknologi.

Høibraten har særlig arbeidet med politisk filosofi og forholdet mellom filosofi og samfunnsteori, også kulturkritikk.

I sin ungdom presenterte han for et norsk publikum Jürgen Habermas’ bok om offentlighetens historiske fremvekst og strukturendring i nytidens Europa. Det oppstod på 1700-tallet institusjoner og lokaler for diskusjon – «coffee houses», salonger o.l., samt tidsskrifter og aviser – som i stadig større grad åpnet seg for allmenheten. Her ble litteratur og kunst kritisk diskutert og i den forbindelse vokste blant annet romanen frem. En slik kritisk prøvende holdning ble også anvendt på politikk og politiske prosesser rundt parlamentet, i perioden da parlamentarismen vokste frem i Storbritannia. Offentlighetens fremvekst var en del av opplysningen, og vitenskapen og dens kulturelle betydning utgjorde et viktig temafelt, jfr. Diderot og hans medarbeideres Encyclopédie.

26. april – Generalkonduktør Christopher Hammer og DKNVS

Magne Brekke Rabben

Christopher Hammer (1720 – 1804) ble DKNVS’ økonomiske redningsmann da han testamenterte hele sitt bo til selskapet. Midlene selskapet arvet fra Hammer, ble brukt til å finansiere viktige vitenskapelige bidrag utover 1800-tallet, men det lot seg ikke gjøre uten å omgå enkelte punkter i Hammers testamente. Magne Brekke Rabben er teknologi- og vitenskapshistoriker og førstebibliotekar NTNU Gunnerusbiblioteket. I dette foredraget gir han et innblikk i Christopher Hammers historie, hans bok- og manuskriptsamling og hans rolle i historien til DKNVS.

25. februar – Gunnerusforelesningene: Er demokratiet i fare?

De årlige Gunnerusforelesningene i Trondheim ble i 2021 et hel-digitalt arrangement. Professorene Øyvind Østerud og Carl Henrik Knutsen fra Universitetet i Oslo var invitert til å snakke om temaet «Er demokratiet i fare» fra hver sin vinkling. Etter foredragene deltok Østerud og Knutsen i en zoom-samtale med professor Jennifer Leigh Bailey fra NTNU og preses May Thorseth i DKNVS. I denne videoen får du se foredragene, men ikke den etterfølgende panelsamtalen.

25. januar 2021 – digital diplomutdeling

Hvert år kan nye medlemmer i DKNVS Akademi komme og få sitt diplom – selve beviset på medlemskapet – i et arrangement i Trondheim Katedralskoles gamle festsal. I korona-året 2021 ble det dessverre ikke mulig. Erstatningen ble derfor en digital diplomutdeling. I denne videoen blir 2021-medlemmene presentert, du får møte et par «gamle» medlemmer, Helge Holden og Margrethe C. Stang, og du får se hvem som jobber i DKNVS. Videoen starter med en samtale mellom preses May Thorseth og klasselederne Jostein Grepstad og Jakob Maliks.

7. desember – webinar i samarbeid med NiT

Axel Christophersen: Under Trondheim

11. november 2020 (zoom)

Reginald Hermanns: What can modern dating methods tell us about landslides, and «The Man», the unstable mountain in Møre og Romsdal?

7. september (webinar)

Augustine Arukwe: Microplastics in the Environment: Real issue of societal concern or an identity science problem?

25. mai (webinar)

Jan Kristian Damås: Covid 19 – finnes det en kur?

20. april (webinar)

Margrethe C. Stang: Jøder, muslimer og andre vantro i middelalderens bildeverden

Gunnerusforelesningene torsdag 27. februar

Atombomben 75 år

Signe A. Flottorp, Folkehelseinstituttet/Norske leger mot atomvåpen og Sverre Lodgaard, Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Møtet ble ledet av Trygve Lundemo fra Adresseavisen.

13. januar – akademimøte og diplomutdeling

Kåre Bjørkøy: Stemmens akustiske egenskaper – om hvordan stemmer kan trenes til å fungere bedre og bære godt.

Marisa di Sabatino: Silicon Solar Cells: what’s new?

9. desember

Tone Frost Bathen: MR-avbildningens rolle i diagnostikk og persontilpasset behandling av prostatakreft

Anders G. Finstad: Biodiversitetsdynamikk i antropocen

11. november

Thomas Brandt, NTNU: MANGFOLD OG HELHET? Utdrag fra de norske forskningsrådenes historie

Astrid Lægreid, NTNU: SYSTEMBIOLOGI OG PERSONTILPASSA HELSETENESTER – nye muligheiter med avansert datavitskap

Valg av ny preses og visepreses for perioden 01.01.2020 – 31.12.2022.

14. oktober

Jakob Maliks: AKADEMIENES ROLLE I DAGENS SAMFUNN

Innvalg av nye medlemmer fra 2020. 

6. september

Sepehr Haghighi, Karolina Jawad, Jørgen Nygård Varpe, Shreejay Shrestha, Espen Wik: SEISMERSSION – an immersive sonic exploration of noise pollution in the oceans

29. april

Eli Raanes: DØVBLINDE PERSONERS BRUK AV TAKTILT TEGNSPRÅK

Ola M. Sæther: STOFFERS BIOGEOKJEMISKE KRETSLØP – NATURLIGE OG ANTROPOGENE PROSESSER

Gunnerusforelesningene 7. mars 2019

KLIMAOPPRØRET OG FORSKERNE: Er opprør det eneste som kan redde oss nå? 

Bjørn Samset, CICERO, Espen Moe, NTNU,  Lina H. Ingeborgrud, NTNU. Ordstyrer Unni Eikeseth

11. februar 2019

Soilikki Vettenranta: FALSKE NYHETER, TROLLFABRIKKER OG DEN TAPTE SANNHETEN 

Lars Morten Rimol: KONSEKVENSER AV FOR TIDLIG FØDSEL OG LAV FØDSELSVEKT PÅ HJERNENS UTVIKLING

14. januar 2019

Ernst Håkon Jahr: LÆRER OG KIRKESANGER ANDREAS FERAGEN FRA TRONDHEIM – SKOLEMESTERNES KONGE PÅ 1800-TALLET

Linda Hildegard Bergersen: HVA SKJER I HJERNEN NÅR DU ER FYSISK AKTIV? Eller: Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen.

10. desember 2018

Bjørnar Olsen: HVOR BÆRER DET HEN? ET ARKEOLOGISK PERSPEKTIV PÅ TINGENES IBOENDE DJEVELSKAP

Rolf Anker Ims: ARKTISKE ØKOSYSTEMER BLIR UTSATT FOR EKSTREME KLIMAENDRINGER: HVA BØR FORSKERNE GJØRE?

Kjetil Hafstad: NY KUNNSKAP OM SAMFUNN OG MILJØ FORANDRER TEOLOGISK TENKNING 

12. november 2018

Elisabeth Darj: VAD ÄR GLOBAL HÄLSA EGENTLIGEN?

Arne A. Stamnes: GEOFYSISK BLIKK PÅ ØRLANDET   Presentasjon kommer

Geir Egil Dahle Øien: NTNUs STRATEGISKE SATSING PÅ KUNSTIG INTELLIGENS – BAKGRUNN, AKTIVITETER OG FREMTIDSVYER

15. oktober 2018

Sissel Furuseth: TOMAS TRANSTRÖMER OG MUSIKKEN

Foredraget til Linda Hildegard Bergersen måtte utgå. 

17. september 2018:

Kristin Y. Pettersen: SNAKE ROBOTS

Pål Thonstad Sandvik, NTNU: STATEN OG KAPITALEN: De skandinaviske landene, Standard Oil og monopolmaktens dilemma ca. 1890-1940

16. april 2018:

Terje Lohndal, NTNU: Utviklingstendenser for hunkjønn i Trondheimsdialekten – blir trøndersk som bergensk?

Borgunn Ytterhus, NTNU: Hverdagslivets segregering i oppveksten: en trussel for individenes helse og samfunnets sosiale orden?

19. mars 2018:

Terje Andreas Eikemo, NTNU: Hvordan redusere sosial ulikhet i helse?

Kristian Hveem NTNU: Befolkningsgenetiske studier- et viktig verktøy i utviklingen av bedre behandling og nye medikamenter.

1.mars 2018: Gunnerusforelesningene

Riksantikvar Jørn Holme, riksarkivar Inga Bolstad, riksbibliotekar Aslak Sira Myhre:

Fortiden i våre hender.
Å forvalte kulturarven i det 21. århundre. 

12. februar 2018: 

Berit Løkensgard Strand, NOBIPOL NTNU: Bruk av tare for transplantasjon og produksjon av kunstig vev. 

Turid Helland, Universitetet i Bergen: Ut med språket! 

15. januar 2018: 

May Britt Thorseth, NTNU: Juks, uredelighet og svekket tillit til forskningen

Glenn-Egil Torgersen, Forsvarets Høgskole: Finnes det uforutsette? Om det å lære og trene på noe som ennå ikke er kjent –ny tenkning i strategisk beredskapsledelse