Åpne møter i Akademiet

På akademimøtene får du vitenskapelige foredrag fra alle fagfelt innen humaniora og naturvitenskap. Det er akademimedlemmer eller inviterte gjester som holder foredragene.

Møtene arrangeres én mandag i måneden i semesteret og varer ca. 1,5 time. Møtestart kl 1900. Det er god anledning til å stille spørsmål etter innleggene.

Foredragene er gratis og åpne for publikum.
I høst vil møtene bli holdt enten i Elvegata 17 eller i Katedralskolens festsal.

DKNVS har kontorer i den gamle fylkesmannsboligen i Elvegata 17.

Akademiet 16. september

Jochen Knies, NGU:

i2B – Into the Blue.

Hva betyr et isfritt Arktis ?

Verden står midt i en global oppvarming med et smeltende Arktis. Hva det vil bety for miljøet i Arktis og resten av verden at man går fra et hvitt til et blått Arktis, er noe man i forskermiljøene lenge har vært opptatt av. Med prosjektet i2B – Into the Blue, skal et internasjonalt forskerteam ledet av Jochen Knies fra NGU og Universitetet i Tromsø forsøke å svare på dette.

Forskingsprosjektet «i2B- Into the Blue» er et Synergy Grant fra ERC og har fått 12,5 millioner Euro fordelt på seks år, for å undersøke hva et isfritt Arktis betyr for kloden vår.

Jochen Knies kommer til akademimøtet for å fortelle om prosjektet, som starter i november i år.

Kvelden avsluttes med enkel servering for akademiets medlemmer.

Mandag 16. september kl 1900.

Jochen Knies Foto: Astrid Lyså, NGU

Tempelfjorden, Svalbard. Foto: Anne Merete S. Bekkevahr

Akademiet 28. oktober

På oktobermøtet i akademiet byr vi på foredrag og debatt av og med tre historikere; Erik Opsahl, Jørn Øyrehagen Sunde og Magne Njåstad.

Magnus Lagabøtes landslov 750 år

I år er det 750 år siden en norsk landslov ble vedtatt. Landslovsjubiléet i 2024 har ført til ny forskning på Landsloven.

Hvordan ser den gamle Landsloven ut i nytt lys, ut fra etablerte forestillinger som bygger av fellesskap og identitet?

En landsomfattende lov var sjelden i middelalderens Europa. Landsloven var gyldig til 1687 – i hele 413 år, og var et viktig statsbyggingsprosjekt for Norge. Loven gjenspeiler et høyt utviklet politisk styringssystem og kultur, og bygger på et maktsystem som var tuftet på lov og rett. Landsloven styrket dermed tradisjonen for en sterk lovtillit i det norske samfunnet – en tillit som har blitt opprettholdt til i dag.

Landsloven sikret at Norge forble et eget rettssamfunn gjennom hundreåra der vi gjennom unioner var del av et større politisk fellesskap.

Mandag 28. oktober kl 1900.