Åpne møter i Akademiet

På akademimøtene får du vitenskapelige foredrag fra alle fagfelt innen humaniora og naturvitenskap. Det er akademimedlemmer eller inviterte gjester som holder foredragene.

Møtene arrangeres én mandag i måneden i semesteret og varer ca. 1,5 time. Møtestart kl 1900. Det er god anledning til å stille spørsmål etter innleggene. Foredragene er gratis og åpne for publikum.

Akademimøter i 2025

• 13. januar – akademimøte. Tema: Nihilisme
• 17. februar – akademimøte. Tema: Genteknologi
• 15. mars:  Gunnerusforelesningene, diplomutdeling og høytidsdag.
• 5. mai – akademimøte. Tema kommer.

Akademiet 13. januar 2025

Sted: Litteraturhuset i Trondheim, Kongens gate 2

Gunnar Skirbekk, Roe Fremstedal og Siri Granum Carson:

Nihilisme?

Religion og det vondes problem;
Kunnskapsrelaterte utfordringer i moderne kriseramma samfunn  

Hent gratis hoopla-billett her. 

I 1958, som 21-årig medisinstudent, skreiv Gunnar Skirbekk boka Nihilisme? Eit ungt menneskes forsøk på å orientere seg. Reaksjonane var overveldande. No er boka gitt ut på nytt.

Mangt har endra seg sidan 1958. Men grunnproblema knytt til religion og vitskap i moderne kriseramma samfunn står ved lag – og vel så det:

I vår tid, med innvandring og geopolitiske konfliktar, korleis bør vi forhalde oss til religiøst mangfald? Her skal vi avgrense oss til dei skriftbaserte monoteistiske religionane, med fokus på det vondes problem.

I moderne samfunn, med alvorlege kriser på mange plan, kva for kunnskapsrelaterte grep bør på plass? Her skal vi sjå på visse aspekt ved vitskapleg mangfald, med fokus på ei mogleg rolle for diskusjonsorienterte og fleirfaglege universitet.

Mandag 13. januar 2025 kl 1900 i Litteraturhuset, Kongens gate 2.

Hent gratis hoopla-billett på forhånd!

Gunnar Skirbekk. Foto: UiB

Roe Fremstedal. Foto: NTNU

Akademiet 17. februar kl 1900

Sted: Litteraturhuset i Trondheim, Kongens gate 2

Trygve Brautaset og Bjørn Myskja:

Nye genteknologier – faller Norge og Europa av lasset? 

Hva er nytt innen genteknologi? Hvorfor snakker vi om dette nå? Hvordan vil ny genteknologi påvirke oss i framtiden? Kan genteknologi brukes for å fremme bærekraft? Hva er truslene ved genteknologi?

Genteknologi har hatt stor betydning i produksjon av mat og for vår helse. Nye teknologiske gjennombrudd gjennom blant annet CRISPR og mRNA teknologi utvider mulighetene for bruk av genteknologi ytterligere.

I 2023 ble det lagt frem et forslag om ny genteknologilov der et flertall åpner for en liberalisering i hvordan vi regulerer genteknologi i Norge. Dette samsvarer med nye anbefalinger fra EU. I akademimøtet vil vi belyse teknologiske gjennombrudd og bruk av nye teknologier, og mulige konsekvenser av nye teknologier og nye lover.

Trygve Brautaset:

Nye genteknologier: Hva kan vi gjøre?

Bjørn Myskja:

Hvorfor slipper vi ikke denne teknologien fri?

Berit Løkensgard Strand er ordstyrer i debatten etter foredragene. Strand er professor ved NTNU, og leder naturvitenskapelig klasse i DKNVS Akademi.

Bjørn Myskja er professor i etikk og politisk filosofi, og har fokus på bioetikk og etikk innenfor teknologi. Foto: NTNU

Berit Løkensgard Strand leder debatten etter foredragene. Foto: NTNU