Nye ledere i Norges eldste vitenskapsselskap

Filosofiprofessor May Thorseth blir ny preses og professor/SFI CIUS-direktør Asta Kristine Håberg ny visepreses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) fra 1. januar 2020. De to NTNU-akademikerne etterfølger Ida Bull og Bjørn Torger Stokke, som straks er ferdige med sin treårsperiode i styret.

Ønsker større engasjement

Nyvalgt preses May Thorseth har planer for selskapet når hun tar fatt på vervet 1. januar 2020: 

—   Jeg vil sørge for at DKNVS fortsatt skal være relevant og ha en plass i samfunnet anno 2020.

Thorseth vil jobbe for å skape større engasjement blant yngre medlemmer, og bedre oppslutningen om akademimøtene. Hun er opptatt av debatten om etikk og teknologi, som hun beskriver som en tverrfaglig visjon som favner både humanister og naturvitere.

May Thorseth ble medlem i DKNVS Akademi i 2014 og har vært styremedlem de siste tre årene.

Preses fra 1. januar 2020, May Thorseth. Foto: NTNU

Folkeopplysning i det 21. århundre

Asta Kristine Håberg deler tiden sin mellom stillingen som SFI CIUS-direktør og professor ved NTNU. Nå skal hun ta til som visepreses i DKNVS fra nyttår.

—  Jeg ønsker å bidra til at DKNVS er en relevant organisasjon for sine medlemmer som fremmer forskningsformidling og bidrar til folkeopplysning i det 21. århundre. 

Asta Kristine Håberg har vært medlem i DKNVS Akademi fra 2018.

 

 

Visepreses fra 1. januar 2020, Asta Kristine Håberg. Foto: NTNU

Kvinner i DKNVS-ledelsen

Det er ett felles styre for DKNVS Akademi og DKNVS Stiftelse. Styret består av 7 personer. Preses (styreleder) og visepreses velges blant medlemmene i akademiet.

Preses og visepreses velges fra hver sin klasse og for tre år av gangen.

Første kvinnelige preses i DKNVS var Grethe Authén Blom i perioden 1982-1989.

DKNVS har også tidligere hatt to kvinner i ledelsen samtidig: Ida Bull (NTNU) var preses fra 2017-2020 og Randi Eidsmo Reinertsen (SINTEF) var visepreses i perioden 2017-2018.

Historie

  • DKNVS ble stiftet i 1760 som det Trondhjemske Selskab.
  • I 1767 får selskapet kongelig godkjennelse og kan kalle seg Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
  • Som Norges eldste vitenskapsselskap ble DKNVS dannet omtrent 50 år før det første universitetet på norsk jord.
  • DKNVS kan gjennom sitt tidligere eierskap til Vitenskapsmuseet sies å være en forløper til dagens NTNU.

Slik fremmer og formidler vi vitenskap

  • Støtter forskning med omtrent 600.000 kr årlig gjennom vitenskapelige stipend og priser.
  • Arrangerer månedlige, åpne og gratis foredrag av akademimedlemmer i semesteret.
  • Driver «Kunnskapsbyen», som har ukentlige, gratis populærvitenskapelige foredrag.
  • Utgir «Skrifter», en av verdens eldste løpende vitenskapelige publikasjonsserier.
  • Deler ut den internasjonale Gunnerusprisen i bærekraft på 1 MNOK sammen med NTNU.